Kompetanseutvikling ved MIM 2025: en solnedgangsdialog om menneske-AI-samarbeid

Menneske-AI-samarbeid innen produksjon

På den 11. IFAC-konferansen om produksjonsmodellering, ledelse og kontroll (MIM 2025) organiserte SkillAIbility og X-HuLog4.0-prosjektet en spesiell sesjon som brøt med konvensjonen. Med tittelen ”Sunset of the human-only æra – a new dawn for human-AI industry” fant dialogen sted 1. juli 2025, fra 22:15 til 23:15, i det velkjente rommet Andromeda, og ga deltakerne et symbolsk syn på solnedgangen, og kanskje et vendepunkt i industrihistorien.

I stedet for å være vertskap for et panel eller levere presentasjoner, la arrangørene til rette for en åpen diskusjon blant en mangfoldig gruppe deltakere, forskere, teknologer, lærere og studenter. Samtalen fokuserte på den utviklende dynamikken mellom mennesker og kunstig intelligens i samdrevne produksjons- og logistikkmiljøer.

Teknologi som verktøy, ikke som erstatning

Diskusjonen ble startet av Dr. Sotirios Panagou (NTNU), som innrammet sesjonen innenfor den bredere konteksten av SkillAIbilitys oppdrag: muliggjøre inkluderende, etisk og bærekraftig teknologisk innovasjon. Han minnet deltakerne på at AI ikke bør sikte på å erstatte mennesker, men i stedet for å støtte og utvidelse sine evner.

Mange deltakere ekko dette perspektivet, og talte for AI-utvidet beslutningstaking i stedet for fullt automatiserte systemer. Eksempler varierte fra industriell robotikk til akademiske innstillinger, hvor AI allerede bistår med repeterende oppgaver, slik at menneskelige arbeidere og lærere kan fokusere på aktiviteter med høyere verdi.

Tillit, åpenhet og menneskelig kontroll

Et tilbakevendende tema i økten var tillit, spesielt hvordan man bygger og vedlikeholder det i systemer der AI spiller en operasjonell rolle. Deltakerne ba om gjennomsiktig, forklarlig AI, spesielt i miljøer med høy innsats der menneskeliv eller levebrød er i fare.

Metaforen om «den store røde knappen» dukket opp gjentatte ganger, og symboliserte behovet for at mennesker beholder kontrollen i kritiske øyeblikk. Deltakerne advarte om at systemer uten klare feilsikringer risikerer å bli ikke bare farlige, men sosialt destabiliserende.

Det var enighet om at mennesker i siste instans må være ansvarlige for resultatene av AI-drevne prosesser, både i industrien og i samfunnet bredere.

Human-sentrisk design og inkludering

Flere bidrag fokuserte på hvordan man implementerer menneske-sentriske designprinsipper i AI-systemer. Dette inkluderer å involvere brukere fra begynnelsen av utviklingsprosessen, tydelig dokumentere datakilder og sikre at beregninger som velvære og tillit vurderes ved siden av effektivitet og Produksjon.

En foredragsholder fremhevet hvordan SkillAIbility støtter AI-verktøy for døve eller hørselshemmede, noe som viser at AI kan styrke inkludering når det brukes ansvarlig.

Diskusjonen bemerket også at yngre generasjoner må utdannes ikke bare i hvordan man bruker AI, men hvordan man gjør det ansvarlig. Flere deltakere pekte på viktigheten av å lære elevene å kritisk evaluere AI-genererte utganger, og ekko behovet for en "ansvarlig bruker" for å matche ansvarlig design.

Den bredere samfunnsutfordringen

Etter hvert som samtalen ble dypere, vendte fokuset seg mot de sosioøkonomiske implikasjonene av AI-revolusjonen. Deltakerne uttrykte bekymring for at, som AI og robotikk flytte inn i flere domener, selv høyt kvalifiserte white-collar jobber blir sårbare.

Dette førte til en kraftfull refleksjon: Hvis det ikke lenger er behov for mennesker i store deler av økonomien, hvem vil da delta i samfunnet som forbrukere, skapere eller borgere?

Et viktig budskap dukket opp: Samtalen rundt AI er ikke bare teknisk, det er politisk, økonomisk og etisk. Det var enighet i salen om at politikerne måtte involveres i disse diskusjonene fra starten av. Som en av talerne sa: «Hvis vi ikke inkluderer dem, risikerer vi å lage briljante teknologier uten rammer for deres ansvarlige utplassering.»

Revolusjoner, røde knapper og ansvar

Gjennom hele sesjonen trakk deltakerne paralleller mellom dagens AI-transformasjon og fortidens industrielle revolusjoner. Mens revolusjoner uunngåelig bringer forstyrrelser, var tonen til slutt håpefull og konstruktiv.

En av deltakerne tilbød en overbevisende metafor: Akkurat som industrimaskiner nå kommer med en rød nødstoppknapp, må vi også bygge sikkerhet, etikk og inkludering i AI-systemer fra begynnelsen. En annen bemerket at mens vi kanskje ikke er i stand til å stoppe fremdriften til AI, kan og bør vi lede sin bane.

Konklusjon: Design med hensikt

«Sunset of the Human-Only Era»-sesjonen var mer enn bare en diskusjon, det var en demonstrasjon av den medskapende, reflekterende og etiske tankegangen som prosjekter som SkillAIbility har som mål å fremme. Og den fremtiden, akkurat som solen går ned over Trondheim, er allerede i bevegelse.

Hold deg oppdatert

Abonner på vårt nyhetsbrev